Isfisketur på Skrim – helt uten isfiske

Fredag var jeg klar for tur igjen. Alene denne gangen. Jeg hadde i utgangspunktet sett meg ut et litt spennende område i «høyden» på grensa mellom Vestfold og Telemark, der det kunne se ut til å være fin utsikt og luftig gammel furuskog. Når det nærmet seg tur var imidlertid ikke værmeldingen særlig utsiktsvennlig med gråvær og tåke, så jeg valgte heller å satse på isfiske på Skrim. At det ligger en meter løssnø i terrenget var også med på å gjøre valget enkelt. Det fristet rett og slett ikke særlig mye å ta 100 høydemeter i løssnøen. Det skulle vise seg smart.
Allerede halv to fredag ettermiddag er jeg på plass på parkeringen ved Ravalsjø. Akkurat i det jeg parkerer er et par karer i ferd med å forlate parkeringen med fjellski og pulk og jeg rekker akkurat å spørre hvor de har tenkt seg. Planen deres er retning Skrimtoppen. Jeg skal i motsatt retning og ønsker dem god tur. Å bevege seg i terrenget med såpass mye løssnø misunner jeg dem ikke. Mens jeg pakker pulken kommer «Arnfinn» som jeg møtte på forrige tur til dette området. Ivrig kar som skal inn til Fagervannet å sjekke litt etter en bekymringsmelding fra noen som hadde sett et par karer rase innover med et beltekjøretøy dagen før. Jeg møter han igjen på vei innover. Fiskelaget er redde for at noen skal sette ut Gjedde, noe som har skjedd i flere vann på Østlandet den siste tiden. Arnfinn kan heldigvis melde at han ikke kunne se noe mistenkelig.

Turen inn til vannet går forholdsvis raskt unna selv om jeg merker at pulken er forholdsvis tung og ukritisk lastet. Vel fremme ved vannet bruker jeg god tid på å finne en fin plass på sørøstsiden. Siden det fortsatt er en stund til det blir mørkt tråkker jeg en fin, flat plass til teltet og lar det stå en liten tid for å sette seg litt. En stor fordel når snøen er forholdsvis løs. Jeg setter opp teltet og graver en skikkelig kokegrop i forteltet. Herlig når det er mye snø. Teltlivet blir så mye mer komfortabelt når man kan stå oppreist å kle på seg og sitte på kanten av innerteltet og dingle med beina. Ute er det 4-5 kuldegrader, lavt skydekke og antydning til tåke. Ikke så veldig spennende vær så jeg rigger meg til i teltet allerede i firetiden.

Brenneren kommer opp og det blir raskt god lunk i teltet. Jeg spiser, hører radio, leser litt og koser meg før jeg finner ut at jeg skal borre et hull i isen for å få fylt på vannflaska. Vel ute rekker jeg ikke mer enn å ta et par omdreininger på boret før jeg kjenner at noe ikke stemmer. Boret tar overhode ikke tak. Jeg prøver det gamle trikset med å dra oversiden av bladet på kniven min langs knivene på borret uten at det hjelper så veldig mye. Jeg borer meg trøtt i armene og har fortsatt ikke kommer mer enn 20 centimeter ned. Mye tyder på at det blir dårlig med isfiske på denne isfisketuren… Jaja, jeg er i altfor godt humør til å la det påvirke turgleden noe særlig og trekker tilbake til teltet, smaker litt på innholdet i lommelerka og koser meg med radio resten av kvelden.

Litt over ti slukner brennern. Jeg har igrunn ikke tenkt så mye på drivstofforbruk og har holdt god lunk i teltet hele kvelden. Har «bare» med to halvlitere fuel og allerede første kvelden brent av halvparten. Jaja, lørdagskvelden har jeg uansett tenkt til å fyre et skikkelig bål, så det bør holde greit. Uten isbor har jeg dessuten rikelig med tid til å samle ved i dagslyset på lørdag.

Jeg sover usedvanlig godt og våkner først i nitiden lørdag morgen. Når jeg våkner kjenner jeg på en intens glede av stillhet, fred og ro. Noen ganger er det helt herlig å være alene og ha det som virker som all verdens tid til å løse helt enkle oppgaver. Morgen forløper med vanlig rutine. Først solide mengder kaffe etterfulgt av egg & bacon. Etterhvert ser jeg et par isfiskere som rigger seg til på isen. Jeg tenker kjapt at jeg kan gjenbruke hullene deres når de reiser.

Litt utpå formiddagen finner jeg frem øks og sag for å starte jobben med ved til kveldens bål. Jeg er glad jeg tok med meg trugene når jeg labber oppover lia i en meter løssnø. Jeg holder på i et par timer før jeg syntes jeg har nok ved. Når veden er sikret og saget opp må bålgrop graves. Jeg graver meg en meter ned ved en solid gammel furulegg. En flott bålplass litt ovenfor teltplassen.

I firetida begynner det å skumre og jeg rigger meg til med reinskinnet og tenner bålet. Først når jeg har fyret bålet reiser isfiskerne og det blir ikke noe isfiske denne dagen. Jeg bruker imidlertid et av hullene til å hente vann. Litt enklere enn å tyne vann ut av mitt stusselig borehull.

Det blir en flott kveld med god varme fra bålet. Jeg beveger meg bare opp innimellom for å ta noen bilder. Det er fortsatt lavt skydekke så det blir ingen stjernebilder, men syntes jeg får noen stemningsfulle bilder av telt og bålplass. Litt før elleve er det tomt for ved og jeg trekker inn i teltet og ned i soveposen. 

Søndag morgen ligger jeg å drar meg helt til klokka er ti. Luksus på tur. Formiddagen foregår uten store overraskelser. Kaffe, primusfyring og litt mat før jeg pakker sammen leir og returnerer til bilen.

En flott helgetur er gjennomført. Det ble ikke isfiske, men det gjorde egentlig ingenting. Batteriene ble ladet og jeg fikk nye, flotte opplevelser man aldri kan få hjemme i sofaen.

Flere bilder: