Med dette innlegget vil jeg slå et slag for det enkle og nære friluftslivet i en periode det ikke er så mange andre på tur. Det trenger ikke være så langt, bratt eller fancy for å få en fin turopplevelse. Kanskje kan dette innlegget inspirere deg til å ta en enkel tur i nærmarka? Ikke trenger man så mye utstyr og ikke koster det noe særlig. Kanskje kan du låne en lavvo eller hvorfor ikke rigge seg til med en tarp eller under en skjørtegran? For mange er ikke Desember en typisk turmåned. Det er litt synd for Desember har også mange fine kvaliteter. Det er mørkere, tempoet er lavere og det er færre folk ute. Her kommer en liten skildring fra en fin helgetur i Desember.
Fredag formiddag møter jeg min gode turkompis Tor-Erik utenfor Kongsberg. Vi kjører i følge mot et for oss ukjent område som ligger bare en snau times kjøring hjemmefra. Vi kjører til Heistadmoen og videre mot Raje. Her skal vi ifølge iherdig research finne vårt nærmeste røyevann, Fagervannet. Raje Fiskelag har masse nyttig informasjon og de virker til å være flinke til å kultivere. Mye tyder på at det kan bli en skikkelig bra helg. Vel fremme ved parkeringen treffer vi en hyggelig, nysgjerrig dame som lurer litt på hva vi driver med der vi pakker ut pulker og sekker fra bilen. «Skal dere sove ute??». Åpenbart ikke så vanlig her omkring på denne tida av året. Det viser seg at damen er aktiv i fiskelaget og har mye kunnskap og gode tips til oss. Tusen takk for det.
Vi hekter på pulkene og sklir innover. Mildvær og regn tidligere i uken har gjort det hardt og isete, men det er ikke mer enn en kilometer inn til Fagervannet. Vi følger skiløypa og tar av nordover. Først prøver vi å tråkke oss over Fagervannsåsen, men det viser seg å være en dårlig taktikk så vi søker heller ned mot vannet og følger isen langs østsiden til vi finner en fin plass på en liten høyde midt på østsiden. Vi hekter av et reinskinn, setter oss ned og nyter det siste som er av dagslys. Det går ikke lange tiden før det dukker opp en isfisker på vei tilbake til bilen. Isfisker´n heter Arnfinn og kan fortelle at han allerede vet at vi er her på overnattingstur. Skal si ryktet sprer seg fort her i området. Det er jo litt komisk, men også Arnfinn gir oss verdifulle fisketips og kan fortelle at han har fått fire fine steikefisk. Normalt sett kan man ikke stole på at det er de beste tipsene man får når man møter andre fiskere på denne måten, men på isen er det vanskelig å fjerne sporene sine..
Når det begynner å skumre rigger vi lavvoen og vedovn. Lavvoen fra Helsport er nesten 15 år gammel, men gjør fortsatt nytten. Jeg har egentlig brukt den lite de siste årene og hadde nesten glemt hvor fint det er å ha god plass og kunne fyre med ved. Vi flytter inn og rigger oss til. Det går ikke lang tid før vi har god varme i ovnen og nyter litt tvilsom drikke fra lommelerka.
Det blir tidlig kvelden nå i Desember, men det jo litt av sjarmen og gjør at man setter så ufattelig mye mer pris på lange dager i sommerhalvåret. Lange rolige kvelder foran vedovnen i lavvoen er virkelig medisin etter en travel høst.
Lørdag morgen våkner vi til litt vindvær, men lett skydekke. Larsen er som vanlig mer morgenfugl enn det jeg er og fyrer opp før jeg kommer meg opp av posen. Vi setter kaffekjelen på ovnen og tar det helt med ro. Ingen plan for dagen utover å bruke mesteparten av tiden med dagslys til å fiske oss rundt vannet. En utmerket plan totalt blottet for ambisjoner. Før vi kommer så langt inntas det store mengder kaffe, egg og bacon. Akkurat sånn det skal være.
Først litt før 12 får vi rotet oss ut av den lune hula. Jeg pakker sekken med fiskeutstyr og litt godsaker, mens Larsen sverger til pulk og bedding. Vi beveger oss først til nordøst-enden av vannet. Her ser vi noen pilkehull etter Arnfinn og borer opp igjen noen av disse. Vi er først litt skeptiske til at de er borret så nær land men det viser seg å være 3-4 meter dypt bare 2-3 meter fra land. Ifølge vår lokale fiskeguide fra dagen før står Røya nå og passer eggene ved gyteneplasser nær land. Vi biter på den teorien og fisker oss sørover uten å merke så mye som et napp. Kanskje var vi blitt lurt allikevel?
Etter et par timer uten hell beveger vi oss mot sørenden for å prøve andre plasser som ble anbefalt. Vi borer noen hull bare et par meter fra land her også. I mitt andre hull dunker jeg tydeligvis røyeblinken i hode på ei røye og det biter umiddelbart. Jippi! Trua er tilbake. Utrolig hvor lite som skal til for å booste opp motivasjonen igjen. Fisken er ikke stor, men absolutt fin steikefisk. Med nyvunnen iver fisker vi oss rundt den lille odden. Etter en liten stund senker jeg blinken ned i et nytt hull og får umiddelbart fast fisk igjen. Omtrent samme størrelse, litt feitere. Da har vi ihvertfall forrett til middagen. Perfekt!
Vi fisker litt til men det blir med de to. Ikke akkurat storfangst etter flere timer på isen, men det spiller ingen rolle. Det har vært en strålende dag med godt vær, lite vind og ikke et menneske å se.
Når mørket begynner å sige på trekker vi mot lavvoen og fyrer atter en gang opp i ovnen. Det merkes at temperaturen har sunket en del og vi anslår at det må være rundt ti kuldegrader ute. Inne i lavvoen har vi raskt 15 plussgrader. Vel inne setter vi til livs en hel spekepølse sammen med litt tvilsom drikke før vi fyrer opp til middag.
Det blir et skikkelig herremåltid med stekt røye til forrett og karbonader med stekte poteter til hovedrett. Desserten består av sjokolade og vi smaker litt mer på innholdet i lommelerka. Livet er herlig! Her og nå eksisterer det ingen verden utenfor lavvoens lune nylonvegger.
Litt utpå kvelden finner vi ut at vi skal rusle en tur med kamera. Det er stjerneklart, kaldt og flott.
Søndag morgen våkner jeg av at jeg hører stemmer utenfor. Jøss, er det folk her, tidlig søndag morgen? Etterhvert hører jeg flere og flere stemmer og stikker etterhvert hode ut for å se. Der står det jammen 6-7 mann og rigger seg til for å fiske. Normalt sett er vi vel forholdsvis sosiale vesener begge to, men akkurat på tur foretrekker vi å være litt alene. Uansett er det hyggelig å se at flere finner glede i å være ute en helg i Desember.
Vi kjører normal prosedyre med en solid dose kaffe, egg og bacon før vi pakker sammen leiren og setter kursen mot bilen.
Det ble en herlig, rolig helg uten ambisjoner av noe slag. Helt topp og noe flere burde ta seg tid til i en hektisk hverdag.
Flere bilder:
Takk for det, Helge 🙂 Nei, ikke jeg heller før jeg begynte å søke litt rundt etter nærmeste røyevann. Det er kun dette vannet som har røye 🙂
Flott innlegg. Var faktisk ikke klar over at det er røye på Skrim