Helt siden jeg var guttunge har jeg vært på Orrhaneleik stort sett hver vår. De siste årene har det vært ganske dårlig på den faste plassen jeg har vært på. Sannsynligvis på grunn av for mye folk og bråk over lang tid. Jeg har derfor vært nysgjerrig på et myrområde i et av mine favorittområder på Lardal-skauen. Her har jeg observert godt med fugl ellers i året og alt stemmer med glissen furuskog, småvann, myrområder og småkoller.
Denne helgen tok derfor jeg og Tor-Erik turen for å sjekke ut om i kunne finne leiken.
Lørdag formiddag pakket vi hver vår lette sekk med sovepose og liggeunderlag. Det er ikke mer enn 4-5 kilometer, men 450 høydemeter skal forseres og her finnes ingen merkede stier. De første to kilometerne går på skogsbilvei før vi tar kurs nordvest innover i terrenget. Formen er ikke det helt store etter en litt lat vinter så vi tar det med ro oppover. Vel oppe på «platået» er det som å være i en annen verden. Området er lite, men her er det ingen spor etter menneskelig aktivitet. Ingen hogstmaskiner har vært her, ingen stier eller merker. Landskapet er preget av små koller, myrer og herlig, glissen furuskog. Vi tar en liten pause på en av de høyereliggende kollene før vi tar en liten runde for å finne leirplass. På vestsiden av myra vi har pekt oss ut finner vi en fin plass å fyre bålet litt bort fra myra. Nærmere myrkanten finner vi perfekt plass for to liggeunderlag under ei gammel, krokete furu.
Det blir en strålende kveld ved tyribålet. Det er så mye flott tyrived å finne at det nesten er uvirkelig. Her får vi betalt for å ferdes i områder svært få andre ferdes. Ved solnedgang rusler vi en liten tur og får flott utsikt over et av mine definitive favorittvann her oppe. Artig å se dyresporene på vannet. Her har rev, mår, elg og sannsynligvis gaupe tuslet faste ruter hele vinteren.
Tilbake i leir fyrer vi bål ennå et par timer før vi rusler ned til soveplassene.
Rundt 04:00 våkner jeg jeg av intens «klukking» og «svosjing». Herlig! Håpet stiger og jeg ligger våken til det begynner å lysne. Dessverre ser jeg ingen spor av aktivitet på myra foran oss. Jeg slumrer en halvtime og det begynner å lysne, men fortsatt ingen aktivitet på myra. Litt merkelig egentlig. Sitter fuglene bare i tretoppene eller foregår leiken utenfor synsvidde? Rundt 06:00 blir det stille og jeg sovner litt igjen. Det ble ikke noen oppvisning denne morgenen, men vi har allikevel fått bekreftet at det er stor aktivitet i område.
Det klukker litt av og på utover morgenen og rundt 10:00 står vi opp, fyrer morrabålet, koker kaffe og spiser litt frokost.
Returen legger vi om Ruketuten. En fin liten «topptur» på vei hjem. Det er deilig vær og veldig god sikt. Vi ser faktisk helt til Gaustatoppen.
Vel fremme ved bilen er vi middels fornøyde med «leiken» men konkluderer med en strålende tur allikevel. Vi finner raskt ut at vi må prøve igjen neste helg. Forhåpentligvis med skikkelig forestilling på myra.
Klikk på «play» under for å se flere bilder og en liten videosnutt fra turen. Her får du også eksklusivt Tor-Eriks beste bålfyringstips 😉 Husk lyd!