5 dager i spennende områder på Hardangervidda

Lørdag 22. Juli sto årets «store fisketur» for tur. Dagen startet faktisk allerede litt over 0500 og før 0700 var jeg i Svarstad, klar for å plukke opp Tor-Erik. Planen var å kjøre de rundt fem timene til Tinnhølen for så å gå rundt 20 kilometer til området rundt Dimmedalshøgdene, via Sandhaug og opp Finnbjørnslaet. En forholdsvis ambisiøs plan, som vi regnet med skulle bli seig, men vi hadde trua på at det skulle gå.

Etter et raskt stopp på Geilo satte vi kursen videre for Trondsbu og Tinnhølen. Før 12 var vi plass og sekkene ble raskt kastet på ryggen. Turen var endelig i gang! Formen føltes bra og plutselig var vi ved Hellehalsen. Artig å kikke ned på stedet jeg og Ørjan hadde leir på den fine vårturen på ski. Det er lettgått terreng fra Tinnhølen og innover til Sandhaug. Stort sett «motorveg» hele veien. En rask liten lunsj ble det tid til i Eriksbudalen. Neste stopp ble Sandhaug der vi bevilget oss en halvliter. Smakte fortreffelig og turen inn til Sandhaug hadde egentlig gått overraskende greit. Vi lå godt an og det gjensto bare fem kilometer. De siste to-tre ganske tøffe. Ingen synlig sti og cirka 200 høydemeter. Vi kommer oss greit over bruene over Holmsbustryken og beveger oss såvidt inn mot Lakadalen før vi starter på oppstigningen opp Finnbjørnslaet. Midtveis oppover begynner det å stivne godt i beina og jeg går ifølge Tor-Erik som en 80-åring uten rullator. Skal sies at beina ble stive de siste 2-3 kilometerne, men det er vel ikke helt uventet etter 20 stive kilometer i forholdsvis høyt tempo med 24 kilo på ryggen.

Vel oppe ved det største av Meinsvatna finner vi en fin plass på en rygg og lemper av oss sekken. Herlig! Før jeg rekker å åpne sekker snur Tor-Erik seg og får øye på en stor lavvu rett bak oss. Pokker heller. Det var ikke ventet å treffe andre teltere her og vi vil nødig legge oss helt innpå de andre så sekkene kommer på igjen og vi rusler noen hundre meter før vi finner en fin plass ute på en odde. Teltene er oppe før sju og det kjennes deilig å ha tatt unna hele transportetappen som planlagt.
Det er meldt litt regnbyger nå og da, så Tor-Erik har med en liten, lett tarp. Denne spenner vi mellom teltene våre slik at vi får en tørr, fin plass mellom oss. Perfekt! 

Etter rigging av leir blir det påfyll av mat og litt tvilsomt drikke. Været er godt og livet smiler.
Søndag morgen våkner jeg tidlig av den deilige følelsen det er når sola begynner å varme på teltduken. Rundt halv åtte er vi i gan. Gjør det nødvendige og koker kaffe. Det ser ut til å bli flott vær i dag og planen er å utforske en del småvann nord for leiren.
Litt utpå dagen pakker vi sekken for noen timers dagstur med fiskestang. Vi utforsker flere vann, men har ingen kjenning med fisk. Er det for godt vær? Hva skjer?

Etter flere timers resultatløs fisking runder vi ned mot vestenden av Meinsvatnet igjen. Her treffer vi på et trivelig par som nettopp har etablet leir. De har fisket litt og jaggu kan de vise til to flotte fisk som nærmer seg kiloen. Det var som pokker. Fisken ble visstnok tatt på dupp og Streaking Caddis flue i nordvestenden av Meinsvatnet. Det eneste vi ikke har prøvd i løpet av dagen er flue..
Jeg har fått nok fiske og rusler etterhvert tilbake til leiren. Tor-Erik gir seg ikke så lett og fisker seg rundt vannet igjen, men kommer etterhvert slukøret tilbake uten fangst. Vi tar kvelden og forbereder oss på dårligere vær mandag.

Mandag morgen våkner vi til grått vær. Det kommer litt regn og nå kommer tarpen virkelig til nytte. Perfekt å ha en tørr plass mellom teltene. Formiddagen tilbringes for en stor del vekselsvis liggende og sittende i teltet. Jeg er glad i å fiske, men ikke så ivrig at jeg finner glede i å rusle rundt i striregn.
Denne sommeren har jeg hatt med meg en Sony XDR-P1DB DAB radio på tur. Denne har vist seg meget bra. Liten og lett, med god lyd. Selv her, midt inne på vidda har jeg topp dekning. Utrolig kjekt både for nyheter, værmelding og musikk som gjør timene i teltet litt triveligere når været er dårlig.

Litt utpå dagen letter det imidlertid en del og vi prøver fiskestanga litt rundt leiren. Tor-Erik prøver også litt rundt vannet og får etterhvert en grei stekefisk med tilbake. Ikke akkurat storfangst, men mye bedre enn ingenting. I tillegg kan han melde om at det er nyankomne på høyden bak oss og jammen er det en kollega og hans kamerater. Skal si verden er liten! Her oppe- et stykke fra merkede stier ferdes forholdsvis få, så hva er egentlig oddsen for å treffe kjentfolk? Uansett veldig artig! Flotte folk som det er moro å slå av en prat med. 

Jeg får ingen fisk i vannet denne ettermiddagen, men rusler ned bekken for å se om det kan være noen høler av litt størrelse. Det var det ikke og jeg fikk en liten ørret som fikk friheten tilbake.
Kvelden går med til trivelig prat, smaking på ørret og noen dråper tvilsomt drikke.

Tirsdag morgen er det fortsat grått, men det regner ikke. Vi tenker begge at dette er dagen. Over et anselig antall kaffekopper legger vi planen for dagen. Spennende blå flekker sør/sørøst for leiren skal prøves ut. Etter frokost pakker vi dagstursekk og legger i vei sørover før vi kommer oss over til første lille pytt. Ingen kjenning med fisk og vi rusler videre. Ved neste vann får jeg ganske umiddelbart to små ørret på rundt 100-150 gram. Ikke det vi er på jakt etter. Prøver noen flere kast i sørenden uten hell. Vi beveger oss videre til det vannet som på kartet ser mest spennende ut. Her gjør vi ikke mange kastene før jeg har på en fin-fin ørret. Endelig løsner det! Herlig! Etter noen flere kast sitter det på en til. Helt perfekt. Nå er timer med resultatløst fiske raskt glemt.

Vi fisker oss litt rundt og jeg får på enda en. Fin-fin matfisk, men ikke kilosørreten vi kanskje hadde håpet på. Tor-Erik får også en fin steikefisk før vi begynner å bevege oss litt videre. Vi prøver oss i flere småtjønn uten kjenning. Noen er helt sikkert fisketomme fordi de er så grunne at de bunnfryser om vinteren. Vi klarer allikevel ikke la være å prøve. Man vet aldri hvor de virkelig store trolla står.. 
Utpå ettermiddagen kommer vi inn mot sørvestsiden av Meinsvatnet igjen og vi bruker god tid på å fiske oss rundt hele. Været har blitt bedre og vinden er nesten fraværende. Ingen kjenning med fisk. Det var da som pokker! Bettet er lunefullt og går like fort som det kom tidligere på dagen. Når vi er kommet omtrent midtveis på nordsiden av vannet er jeg forsynt og sier meg fornøyd med dagens fangst. Tor-Erik har fortsatt ikke mistet trua så han fisker seg videre rundt vannet. Jeg tar en omveg opp på en topp og ringer hjem på Facetime. Trivelig avbrekk med en videosamtale med Oda og minstejenta før jeg returnerer til leir, spiser litt og «feirer» dagens fangst med den siste pilsen i sekken. 

Etterhvert dukker også Tor-Erik opp og vi nyter litt tvilsomme dråper sammen med en liten sigar. Vi vet å kose oss på tur og denne kvelden seiler opp som en av de mest fantastiske på tur, noensinne. Det er nesten vindstille og fantastisk flott på 1400 meter. At det har blitt litt fangst denne dagen setter heller ingen demper og vi steiker etterhvert noen ørreter i store mengder godt setersmør. Antagelig den beste ørreten jeg har smakt, noensinne. Fantastisk rød i kjøttet og med en så ren og god smak man bare får langt inne på fjellet. Under middagen kommer naboene med Pedersen i spissen innom på en liten visitt. Etter middag rusler vi en tur opp til dem, får en liten Cognac (Takk for den, Pedersen), utveksler erfaringer og ljuger litt før soveposen roper nede i teltet. Fantastisk trivelige folk med mye kunnskap og erfaring. 

Onsdag morgen kjenner vi på den vanlige, litt triste følelsen av at turen er over.  Ingenting å gjøre med det og vi pakker ned leiren. Rundt 0900 er vi klare for retur og rusler innom naboene med litt rester de kan ha bruk for og som vi er glade for å slippe å bære ut. Litt setersmør, noen sjalottløk og spekepølse pleier å falle i smak.

Vi har en lang marsj og en lang kjøretur foran oss så vi gir på mot Tinnhølen. Turen går unna på «rekordtid» og hele distansen på 20 kilometer gjøres unna på drøye fire og en halv time.
Vel fremme ved bilen er beina møre og hode fullt av nye impulser og lærdom om nye, fantastisk flotte og spennende områder på Hardangervidda. Hit skal vi tilbake neste år og da skal kilosfisken tas!
Takk for turen Tor-Erik. Den perfekte turkompis som alltid.

Flere bilder:

[Show as slideshow]

1 2 ►