Årets første tur – Drømmehelg i Gausdal Vestfjell

På grunn av lite snø på min kant av landet måtte jeg utvide søkeområdet for å finne egnet sted for årets første pulktur. Kriteriene var nok snø og mulighet for isfiske. Gausdal Vestfjell ble raskt pekt ut som en god kandidat og etter tråling av internett fant jeg et et godt utgangspunkt i Synstgardseter, samt et par spennende blå flekker på kartet. 
På denne turen hadde jeg med en ny turkompis i Ørjan som tidligere hadde nevnt at han kunne tenke seg å være med på tur. Ørjan tok utfordringen på strak arm og ble med på kort varsel. Tor-Erik hadde dessverre ikke mulighet til å bli med denne gangen, men kjenner jeg han rett blir det ikke lenge til neste tur!

Tidlig fredag morgen satte jeg meg i bilen og kjørte fra Tønsberg i retning Gausdal. Strengt tatt er det i lengste laget å kjøre 30 mil for en helgetur, men jeg var fast bestemt på skitur, så da ble det sånn. Ørjan hadde vært på jobb i Ålesund hele uka og vi møttes på Jokerbutikken på Svatsum. Været var bra, det lå snø på bakken og det var fortsatt lyst et par timer til. Alt lå til rette for en fin start på turen. Vi parkerte en bil på Joker og kjørte opp til parkeringen ved Synstgardsetra. Etter kort tid var vi på vei innover i fjellet. Etter få hundre meter åpenbarer det seg et utrolig flott terreng å gå med fjellski og pulk. Lange sletter og slake bakker så langt øye kunne se. Vi fulgte de første kilometerne i scooterspor og det var forholdsvis lett å gå. Som nevnt hadde jeg sett meg ut to blå flekker som skulle huse Røye i tillegg til ørret. I utgangspunktet tenkte jeg å gå til det vannet så lå nærmest, men på grunn av litt sløv navigering havnet vi litt for langt sør og valgte derfor å gå til det andre vannet. Vi forlater derfor etterhvert scootersporet og tar sikte på vannet som ligger et par kilometer der fremme. Det er hardt og fint så langrennskiene til Ørjan fungerer helt greit. 

Nesten fremme

 

Vel nede ved vannet finner vi raskt en flat og fin leirplass. Teltet kommer raskt opp og vi får inn alt utstyret før det begynner å mørkne. Jeg legger som vanlig inn beddingen, åpner den opp og setter meg ned for å ta av støvlene. Akkurat i det øyeblikket hører jeg en ekkel lyd fra liggeunderlaget. To luftkammer delaminerer og slår seg sammen. Pokker også! Ikke særlig behagelig å ligge på et underlag med en stor kul på midten. Uansett ingenting å gjøre noe med nå. Et skadeskutt liggeunderlag skal definitivt ikke få ødelegge turgleden. Istedet spretter vi en kald øl og utstyrspraten går livlig med påfølgende middag og kaffe. Litt utpå kvelden finner vi ut at vi må strekke litt på beina og bestemmer oss for å ta en hodelykt-tur for å sjekke ut den lille hytta som ligger på andre siden av vannet. Hytta ser trivelig ut, men det er slåer for alle vinduer og dører så vi får ikke se særlig mye. Jeg legger imidlertid merke til en garnpinne som henger utenfor. Det bør være et godt tegn med tanke på morgendagens isfiske. Er det verdt å reise inn hit å fiske med garn er det antagelig bra med fisk. Jeg antar det ikke bare fiskes i kultiveringsøyemed..

Teltet oppe

Det blir en litt lang natt med dårlig søvn på grunn av det delaminerte underlaget. Men når lørdagsmorgen kommer og teltdøra åpnes er en dårlig natt fort glemt. Flott vær, men litt vind. Hopper etterhvert ut og gjør det mest nødvendige før kaffen settes over. Ørjan har heldigvis sovet godt på sin første vintertur. Vi tar en rolig morgen og formiddag i teltet med kaffe, egg og bacon og venter litt på at vinden skal avta. Pilkestikker klargjøres og rundt halv tolv er vi klare for dagens innsats på isen. Nå skal storrøya tas!
Det er med en viss overraskelse at vi registrerer to andre skikkelser på isen. Det var ikke helt ventet her inne i Januar, men vannet er stort nok for oss begge og det gir egentlig bare enda mer tro på at det er gode muligheter for fisk.

Isfiske

Vi begynner med å bore et par hull bare 4o-50 meter fra teltet. Ingen tegn til liv og litt grunt. Det er stort sett to-tre meter dybde. Den neste timen går med til å bore litt og litt utover på vannet. Det virker til å være omtrent samme dybden over det hele. Etter litt tid får jeg på ei lita røye. Deilig! Da er vi igang. 
Det går ikke lang tid før også Ørjan får på ei lita røye. Dette begynner å ligne noe. Ørjan kan melde om stadige napp, uten at røya tar kroken. Vi forer på med maggot og holder på. Det napper stadig, men den stjeler bare maggoten. Vi er i ferd med å tenke at det kanskje er bedre å ta en liten skitur for å få litt avveksling, men så plutselig napper det hos meg. Jeg gjør et solid tilslag og den sitter. Røya som kommer opp er av flott størrelse, feit og fin! Herlig. 

Fornøyd med et fint steike-eksemplar

Vi fisker litt til, men blir etterhvert sultne og klare for middag og litt varme i teltet. Det ble med tre røyer, men vi er fornøyde med det. Vi er tross alt på helt ukjent sted.
Det blir en solid middag bestående av karbonader, pølser og røye. Røya er ildrød i kjøttet og smaker helt nydelig. Ettermiddagen går fort unna og vi spiser og slapper av i teltet noen timer før vi finner ut at vi må strekke litt på beina igjen.
Hodelyktene og skia kommer på og vi trasker i vei på måfå i sørvestlig retning. Etter en tid finner jeg ut at jeg syntes det er nok og tar initiativet til å snu. Vel tilbake ser vi at vi faktisk var ute i nesten halvannen time. Vi må ha gått minst 5-6 kilometer. I mørket mister man litt følelsen av tid og avstand. Deilig tur og deilig å komme tilbake i soveposen.

Teltet i mørket etter skitur

Halv ti er vi trøtte og tar kvelden. Deilig å kunne leve litt mer etter sola og kroppens behov enn man gjør hjemme.
Det blir heldigvis en vesentlig bedre natt, på tross av skadeskutt underlag. Vi våkner opp til nok en flott morgen med sola som etterhvert titter inn teltåpningen! Herlig, men samtidig litt vemodig at vi etter frokost må pakke og ta fatt på veien tilbake til Synstgardsetra.

Sola titter frem søndag morgen

Etter en enkel frokost pakker vi sammen og legger i vei. Været er strålende men det blåser ganske kraftig fra vest. Det blir motvind i starten som gjør fremdriften litt tung, men samtidig deilig å kjenne litt på elementene. Turen videre mot bilen går greit unna og plutselig er turen over.

Kort oppsummert må jeg si at jeg øyeblikkelig fant meg til rette i Gausdal Vestfjell. Rett og slett et fantastisk flott område! Hit skal jeg tilbake både på ski og fjellstøvler i sommersesongen.

Flere bilder:

Spørsmål eller kommentarer til innlegget?