Lørdag sto trugetur på plakaten igjen. Denne gangen hadde jeg lyst til å rekognosere litt i et veldig spennende område på Lardalskauen. Floretuten var målet. Her hadde jeg aldri vært før men jeg har hatt en ide om at det kan være fin utsikt og fint å overnatte der oppe. Ville derfor finne ut om det stemte før vi eventuelt trekker med oss telt og sovepose opp i høyden.
Jeg og Tor-Erik kjører opp til Borgen Skiarena og parkerer der rundt 11. Det er ikke akkurat mye snø å skryte av. Det varierer mellom bart og 30cm snø. I tillegg er det et par minus så det er hardt og fint. Ypperlig trugeføre, egentlig. Først ut er et par kilometers transportetappe langs Svartangveien før vi tar ut i terrenget. Etter noen hundre meter kommer vi på en hogstvei vi følger litt oppover i terrenget. Jeg har lagt inn spor på GPSen for å ha litt å gå etter. Etterhvert som vi kommer litt opp i høyden blir terrenget som ventet småkuppert med små koller og kløfter. Forholdsvis vanskelig terreng å orientere i ettersom kollene og kløftene konstant ligger på tvers av marsretningen. Av den årsak havner vi litt for langt nord før vi korrigerer og går mer sør over igjen mot Floretuten.
Etter et par timers gange kommer vi opp på høydedraget der Floretuten ligger. For et terreng! Flott åpen gammelskog med krokete furuer. Etterhvert som vi rusler utover på platået åpenbarer utsikten seg. Fantastisk flott. Vi utbryter umiddelbart begge to at hit skal vi definitivt tilbake med sovepose i sekken.
Tenk å sitte på kanten her en klar vinternatt med varmen fra tyribålet. Det skal helt klart oppleves så fort som mulig.
Vi sitter en stund og beundrer utsikten, drikker kaffe og spiser litt REAL og lefse. Dessverre blir det fort mørkt i Desember og litt før halv tre finner vi ut at vi må ta returen. Ingen hodelykt i sekken og dette er ikke noe terreng å orientere i mørket.
På returen tar vi en noe smartere rute, men klarer også på nedturen å havne unødvendig langt opp i høyden. Det blir rett og slett for fristende å følge slake skar istedet for å gå opp og ned over småkollene. Jaja, man lærer så lenge man lever.
Vi får med oss en flott solnedgang mellom gammel skog og turen nedover mot bilen går ganske greit.
Litt før fire er vi tilbake ved bilen og kjenner på godfølelsen i kroppen. Moro å utforske nye områder. Nå venter langtidsdampet pinnekjøtt og litt godt i glasset hos Tor-Erik. Ikke dumt det heller.
Flere bilder:
