Fredag ettermiddag tar jeg siste pakking av sekken før jeg henter Maren i barnehagen. Sekken ble forresten vesentlig tyngre enn vanlig. Skal si det gjør utslag når man pakker til to. Maren er bare (snart) fire år, så sekken hennes består foreløpig bare av en bok, kosedyr og en fleecejakke. Det skal bli bra når hun kan bære egen sovepose, liggeunderlag og klær. Med en fireåring på tur blir det uansett ikke lange marsjer, så vekten spiller ikke så stor rolle.
Ved halv seks tiden er vi ved parkeringen på Digerhaug og legger optimistisk i vei. Vi skal bare gå cirka tre kilometer så vi tar livet med ro, plukker litt blomster og koser oss. Jeg bommer litt på stivalgene så vi går nok en kilometer lenger enn vi hadde behøvd, men Maren er utrolig flink til å gå og det blir ingen sure miner. Når vi kommer til plassen ved Svarttjern som jeg hadde sett ut på forhånd finner vi den okkupert av noen lystige karer og vi må rusle videre. Sett i ettertid var det veldig greit da vi finner en knallfin sørvest-vendt plass ved Taraldsvannet, like sør før Svarttjern. Vi har nå gått så langt det er fornuftig å gå med Maren så vi setter opp teltet og lager kveldsmat.
Etter litt mat og godis vil Maren legge seg og det blir fort stille i teltet. Det er enda tidlig så jeg koser meg med litt mer mat, fotograferer litt og rigger opp fiskestanga. Klarte selvfølgelig å glemme den ene stanga hjemme så det blir med markfiske denne helga. Det blir for mye styr å bytte mellom mark og spinnere / sluker, syntes jeg. Det vaker en del utover kvelden, men ingen er interessert i marken min. Jeg snakker litt med en fluefisker som kommer forbi. Han kan fortelle at han fisker mye i området og at det er fin fisk i de fleste vann. Taraldsvannet går for å være blant de bedre siden det er lite besøkt da det ikke går noen blåmerket sti rett ved. Trivelig kar og moro å snakke med så ivrige fiskere. Jeg er også glad i å fiske, men den lidenskapen til fiske har jeg ikke. For meg er turopplevelsen i seg selv mye viktigere enn fiske.
Lørdagen starter med at jeg blir vekt i sjutiden av en lys våken Maren som vil ut å sjekke fiskestanga. Jeg klarer å holde henne rolig til litt før åtte og da har sola kommet over trærne, så det passer fint å stå opp. Vi går rett ned til fiskestanga og Maren sveiver ivrig. Det virker som om snøret har satt seg fast, så jeg må hjelpe til litt. Etter en stund får vi løsnet opp og det viser seg at det er en ørret som har viklet snøret rundt noen vannliljer. Ørreten kommer på land og selv om den er liten blir gleden stor over å få fisk! Stanga klargjøres med ny mark og kastes forventningsfullt ut før vi starter på frokosten.
Planen for dagen er å fiske, slappe av og etterhvert finne plass til Tor-Erik og gutta som skal komme opp utpå ettermiddagen. Dagen går med til kaffedrikking, fiske og foto. Maren syntes det er moro å bruke hengakøya som huske. Litt utpå dagen går vi en liten tur for å se etter en ny leirplass. Stedet vi ligger på er litt lite for det store teltet Tor-Erik kommer med. Vi går litt langs østsiden av Svarttjern og finner etterhvert en veldig fin plass der det er både forholdsvis flatt og fint å fiske langs landa. Perfekt bålplass er det også nede ved vannet.
Vi rusler tilbake til leiren og pakker alt grovt ned i sekken. Det blir tre turer for å få med alt uten å pakke det skikkelig ned. Underlagene bærer jeg bare oppblåste for å slippe å tømme og fylle på nytt. Vel fremme spiser vi litt og legger oss i teltet for en liten ettermiddagshvil. Vi våkner i halv fem tiden av at Tor-Erik og gutta er kommet. Deilig å være på tur og gjøre akkurat hva man vil uten å kikke på klokka.
Maren har ventet hele dagen på at gutta til Tor-Erik skulle komme. Etter en litt sjenert start finner de raskt tonen og har det veldig moro sammen. Tor-Erik får opp teltet akkurat i tide til at vi kan trekke inn alle sammen under en liten regnbyge. Det blir heldigvis med bygen og det klarner etterhvert opp igjen. Leiren ligger fint, vestvendt, så vi har sola helt til den går ned i horisonten. Vi kokkelerer litt middag, tar en pils og koser utover kvelden. Ungene leker og har det gøy helt til halv ti. Da er Maren så overtrøtt at det er på tide å finne tannbørsten og soveposen. Hun sovner momentant og like stille blir det i teltet til gutta. Jeg og Tor-Erik koser oss ved bålet utover kvelden. Det blir tid for litt fotografering og fiske, uten at ørreten virker særlig bitevillig. Temperaturen synker ganske mye og det er sannsynligvis bare rett over null når klokka nærmer seg midtnatt. Temperaturforskjellen mellom vann og luft gir en fin dis over vannet som bidrar til å lage en litt trolsk stemning. Skal si man får villmarksfølelsen her inne, selv om vi bare er få kilometer fra skogsbilveier og hyttefelt.
Søndag morgen våkner vi til flott vær og jeg merker at jeg har sovet utrolig godt i natt. Jeg pleier å bruke en natt på å vende meg skikkelig til teltlivet og første natta blir som regel litt mer oppstykket. Maren har sovet godt, hele natta begge nettene så ho er allerede godt vant med teltlivet. Ikke dårlig det, før hun er fire år.
På formiddagen har vi bedre hell med fiske og gutta til Tor-Erik tar hver sin flotte Ørret på 450 gram! Maren får en litt mindre som kjapt ender i panna i tillegg til egg og bacon. Smaker fortreffelig!
Det blir ellers en rolig formiddag med fisking og prat. Ungene lar hengekøya få kjørt seg før vi pakker sammen. I ett-tida tar vi beina fatt og rusler de små kilometerne tilbake til parkeringen. Barna går uten en klage og med is på Hvittingfoss som motivasjon bestemmer de seg for at de ikke skal ta en eneste pause. Med unntak av et par korte drikkestopp holder det helt inn og de gjør en super innsats. Nede ved stølevann kommer vi over en dame som kan fortelle at hun har funnet og tatt vare på en elghund som var på tur alene. Vi tipser om Facebook-gruppa «Skrim» og ønsker lykke til med å finne eieren. Flott med slike folk som tar seg tid til å passe på og lete etter eieren. Tenker eieren lette fortvilet rundt. En elghund kan springe langt på noen timer.. Håper de fant raskt tilbake til hverandre.
Turen rundes av med is på barna. Takk for trivelig selskap, som vanlig, Tor-Erik.
Flere bilder:
