Familietur på Raudberen 3-5 Juni

Fredag 3. Juni pakket vi bilen full av turutstyr, bikkje og barn og satte kursen for de dype Lardalskoger. Her er det mange lett tilgjengelige leirplasser som passer perfekt med små barn på tur. At det er massevis av småfisk i vannene skader heller ikke når far prøver å tenne fiskegnisten hos eldstemann.

Vel oppe ved Presteseter kunne vi konstatere at leirplassen vi hadde sett oss ut var okkupert og vi gikk for plan b, Raudberen. Ingen dårlig deal det, det er minst like fint, men vi kunne tenkt oss litt variasjon. Vel fremme ble telt slått opp og enkel pølsemiddag fortært før barna ble lagt i hvert sitt telt. Det blir raskt stille så jeg og mor nyter et par timer sommerkveld med et lite glass vin.
Det er skikkelig godvær denne helga og jeg har valgt teltplass med omhu. Plassen ligger litt beskyttet av trær mot øst så sola holder seg unna teltet på morgenkvisten. Først i åttetiden våkner minstemann ved siden av meg og vi hopper ut av teltet. Kaffe kokes og egg og bacon tilberedes. Dagens plan er å ikke ha noen plan. Vi koser oss med småturer med Tintin, steinkasting i vannet og litt fisking. Jeg og Maren sovner til og med en halvtime i hengekøya midt på dagen.
Litt utpå dagen kommer min søster med familie på besøk og vi griller og koser oss. De reiser nedover tidlig kveld og vi lager oss gryterett til middag. Enkelt og greit.
Barna er trøtte etter en lang dag i sola og sovner momentant i åttetiden. Ikke lenge etter de har lagt seg setter jeg og Oda oss ved vannkanten og nyter dagens siste solstråler. Det går ikke mange minuttene før det biter på en grei ørret, etterfulgt av ei lita tryte. Ørreten sløyes og spares til frokosten.
Søndag morgen koser vi oss med ørret og enda mer egg og bacon. Jeg og Maren sjekker fiskestanga som har stått ute over natta. Kroken er rein for mark, så her har det vært en luring og forsynt seg uten å bite skikkelig på. Vi tar på ny mark og kaster så langt vi kan ut i «renna». Vanntemperaturen har steget betydelig de siste dagene så jeg antar ørreten går på dypere vann nå. Etter en halvtime sjekker vi stanga og duppen ligger mistenkelig nær land. Maren begynner å sveive inn og her rykker det godt i stanga! Yes! Ørreten er skikkelig i farta, hopper og trekker ut. Vi tar den inn og kan konstatere en fin ørret. Maren er i ekstase og fiskegnisten er virkelig tent. Det er ikke mer som skal til. Fisken blir stolt vist frem til mamma og lillesøster før vi veier den inn til 340 gram. Slett ikke værst i dette vannet. Hadde den fått noen uker til på å feite seg opp er jeg sikker på den hadde dratt seg mot halvkiloen.
Med fin fisk runder vi av turen, pakker bilen og kjører hjemover. Det er virkelig moro å dra på tur med barna når man ser hvor godt de tilpasser seg teltlivet og gleder seg over alle de små tingene man kan se og oppdage i skogen. Godt vær og fisk på kroken skader jo heller ikke 🙂

Flere bilder: