Helgetur på gamle trakter

Fredag 11. August reiste Oda og barna på jentetur og jeg fant ut at jeg ville ha meg en helgetur på gamle trakter. Det passet seg tilfeldigvis sånn at Tor-Erik også hadde mulighet og dermed ble vi raskt enige om Nedre Grasdalsvann på Lardalskauen. Et forholdsvis lite besøkt område med muligheter for både fiske og en fin rusletur på lørdagen.

Vannet ligger bare snaue 1,5 kilometer fra skogsbilvei og det er tydelig fin sti hele veien, men ingen merking eller «tilrettelegging» av noe slag. Det gjør at svært få tar turen. Slike områder tiltaler meg veldig. Det er heller ingen bakdel at fine topper som Floretuten og Ruketuten ligger i nærheten. Mange spennende myrer og flotte gamle furuer finnes også i området og planen er å se om det er for sent å plukke med seg noen molter.

Allerede halv fem er vi på plass der skogsbilveien slutter og litt over fem har vi tatt oss opp til vannet. Vi rusler rundt til nordøstsiden og finner en grei plass på en liten høyde. Noen flate, store teltplasser er det ikke her, men vi finner begge godkjente plasser til teltene i lyngen. Vi nyter et par kalde halvlitere før telt og tarp kommer opp. Det er meldt litt varierende vær, så kjekt med en tørr sitteplass under tarpen. Kvelden blir fin med godt vær og bål utpå kveldingen.

Telt og tarp oppe

Lørdag morgen våkner vi til fortsatt fint vær. Vi har hatt flaks og regnet har kommet i løpet av natta. Det blir etterhvert den sedvanlige morgenkaffen etterfulgt av egg og bacon. Midt på dagen pakker vi en liten dagstursekk og legger i vei sørøst mot første topp, Floretuten. På veien tar vi med oss det vi kan finne av myrer, uten at det gir det helt store resultatet i multespannet. Det ser ut til at vi er litt sent ute. Det er mye overmodent. Etter en kort rusletur er vi oppe på Floretuten. Definitivt min favoritt-topp i Lardal. Fantastisk utsikt!

Gråvær rettferdiggjør ikke utsikten

Etter en liten pause begynner vi å bevege på oss. Tintin bjeffer unormalt mye og vi mistenker at det kan stå et dyr litt nede i lia. Vi rusler litt rundt og kikker, men ser ingenting. Han insisterer imidlertid på at det er noe. På en liten fjellhylle tar det helt av og jeg begynner etterhvert å kikke ned under hylla. Det er bare et par meter ned og etterhvert ser jeg to gummistøvler. Bøyer meg litt lenger frem og ser at det går bein inn i gummistøvlene. Tintin hadde selvfølgelig rett og der sitter det en kar og slapper av. Det var uventet å treffe folk her oppe. Vi slår av en liten prat og rusler etterhvert videre mot Ruketuten. 
Veien over til Ruketuten går litt opp og ned og det er ingen etablerte stier, men forholdsvis greit terreng å ta seg frem i. Når vi nærmer oss toppen går vi på stien og tar oss opp til toppen. Vi skriver oss inn i boka og tar en liten pause. På Ruketuten ligger en gammel, liten hytte som blant annet ble brukt under krigen og også som utsiktspunkt for skogbrann. I dag fungerer hytta som basestasjon for sikringsradionettet.

Gammel jakthytte

Etter en liten hvil trasker vi videre mot Raubergkastet og så sørover mot en gammel jakthytte ingen av oss har vært ved før. Turen ned mot hytta går raskt og vi inspiserer hytta som ligger utrolig fint til ved et lite navnløst vann. Jeg tar meg også den frihet å låne utedassen som står ulåst. Det er tydelig lenge siden den har vært i bruk da jeg må feie bort uante mengder musedritt.
Vi slapper av litt på benkene nedenfor hytta, men merker etterhvert at det begynner å dryppe litt. Det frister å komme seg tilbake under tarpen før regnværet setter inn så vi girer opp et par hakk og kommer oss i retning Grasdalsvann. Når vi nærmer oss vannet kommer vi over en liten myr som står helt tett med molter. Det frister imidlertid å komme under tarpen før vi blir våte, så vi blir enige om å gå tilbake til myra dagen etter. Det bør være greit å finne tilbake..
Vi rekker akkurat å komme oss under tarpen før det bøtter ned. Perfekt! 

Tintin slapper av under tarpen

Resten av ettermiddagen og kvelden tilbringes under tarpen til vekselsvis regn og sol. Vi har ikke vært særlige aktive med fiskestanga på denne turen, men jeg har hatt en markklyse liggende ute og det blir til sammen 3 ørreter uten den helt store innsatsen eller entusiasmen. Denging av sluk prioriteres rett og slett ned til fordel for avslapning på denne turen. Helt greit!
Litt utpå kvelden finner vi litt flott tyrived og får et fantastisk bål som tåler godt noen regnskurer i ny og ne.

Tyribål

Søndag morgen kjøres det reprise på lørdagsmorgen. Mye god kaffe og avslapning før vi rusler tilbake mot plassen vi så molter dagen før. Vi tråler ryggen opp og ned, frem og tilbake uten å finne tilbake til akkurat den rette plassen. Det begynner etterhvert å irritere meg og jeg begynner å lure på om jeg så syner dager før? Burde selvfølgelig kikket litt nøyere på kartet hvor vi faktisk var. Terrenget er veldig likt og det skal vise seg vanskelig å finne tilbake til nøyaktig riktig sted, selv om vi garantert er veldig nær flere ganger. Ikke noe å gjøre med og etterhvert rusler vi slukøret tilbake mot vannet. Vi tar runden rundt vestsiden for avvekslingens del og vel fremme ved leiren slapper vi av litt i sola før vi begynner å pakke ned.

Nede ved bilen kan vi bare oppsummere at Lardalskauen igjen leverer flotte turopplevelser, bare en kort kjøretur hjemmefra. Man trenger ikke reise langt for å få en fin tur. Det ble ikke den store moltefangsten, men akkurat nok til moltekrem til jul.

Det ble noen molter i spannet

2 kommentarer til «Helgetur på gamle trakter»

  1. GPS! Kjempelurt å markere punktet når man finner noe man skal tilbake til. Jeg gjorde det sist helg med noen soppsteder, der kantarellen fikk stå for å bli større. (Så foreløpig er det i teorien – tiden vil vise om jeg finner fram i praksis…)

Spørsmål eller kommentarer til innlegget?