Hardangervidda 2015

Fra 19-22. Juli hadde jeg, Tor-Erik, Øyvind og Tintin vår første «langtur» på Hardangervidda. Turen har vært planlagt lenge og vi gledet oss som guttunger til noen stressfrie dager med kun fokus på basisbehovene…

Dag 1 – Kalhovd til Syvretjønni

Søndag 19. Juli pakket vi bilen til Tor-Erik og satte kurs mot Kalhovd. Turen som har vært planlagt lenge var endelig i gang. Jeg og Tor-Erik er vante «skaumenn», men har ikke så mye erfaring med lengre turer i høyfjellet, så dette skulle bli spennende. Selv i midten av Juli kan fjellet været mer lunefullt enn en senhøst-dag i skogsterrenget vi er vant til. Øyvind har heller ikke mye erfaring med høyfjellet, så «langtur» i høyfjellet er nytt for alle sammen. Tintin – min strihårete dachs er med. Tintin er vant til tur og jeg er ikke bekymret for fysikken, men han har stort jaktinstinkt og jeg er spent på om det kommer til å bli mye «stress» i camp. Forhåpentligvis slapper han av etter lange dagsetapper. I bilen på vei til Kalhovd finner Tor-Erik ut at han har glemt mellomlagsplagg. Fleecejakka er lagt igjen hjemme etter siste-liten-ompakk. Han har i utgangspunktet bare ullundertøy og skalljakke. Etter litt frem og tilbake kommer han frem til at soveposen får duge som varmelag i camp. Både jeg og Øyvind har pakket bare det absolutt mest nødvendige og har ikke ekstra mellomlagsplagg å låne bort.

Vi ankommer Kalhovd turisthytte rundt klokka ett, får på oss sekkene og går med friskt mot i retning Mårbu. Planen for dagen er å gå 10-15 kilometer for å starte pent og finne en fin leirplass når vi syntes det passer. Etter noen kilometer kommer vi til en liten elv som er for stor til å gå tørrskodd over. Vi tar sjansen på å ta av støvlene og gå barbeinte over. Passeringen går fint og det passer bra med lunsj på andre siden. Føtter tørkes og den første lunsjen inntas. Gleden over å være i gang er stor. Vi pakker ivrig sammen igjen og trasker videre.

Etter cirka 15 kilometer ser vi oss fornøyde i det vi kommer til et lite men idylisk vann, Syvretjønni, cirka 5 kilometer sørøst for Mårbu. Første leir etableres og livet er herlig. Vi har kostet på oss et par halvlitere i sekken, alle sammen. Det smaker nydelig! Vi knekker begge to og tenker at sekken er enda en kilo letter i morgen. Tintin virker til å være litt sliten etter dagens marsj og han får krype opp i jervehiet sitt. Tidligere har han ikke vært så interessert i posen men nå slapper han godt av inne i posen og jaktinstinktet ser ut til å være satt på pause. Været er bra og temperaturen fin. Lite vind betyr en del insekter og myggsprayen gjør ikke særlig forskjell. Jeg og Øyvind slenger på myggnettet under capsen. Jeg husker imidlertid at jeg har tatt med myggspiral og fyrer optimistisk opp en, midt i leiren. Både mygg og knott skygger banen og gjør høyfjellslivet enda bedre. Tor-Erik plages lite av myggen og gjør noen kast med fiskestanga. Etter en timestid kommer han fornøyd tilbake med en fin steikeørret. Ørreten blir kveldssnacks før vi tar kvelden. Før turen har jeg testet et Therm-a-rest Xlite liggeunderlag på bare 350 gram. I lettpakkerhodet mitt hadde dette vært for perfekt, men det viser seg å bli for lite for meg og jeg har derfor heller tatt med det trofaste, ekstremt komfortable Exped Downmat Lw7, på tross av stive 1100 gram. Det angrer jeg ikke på nå. Det er kjølig og underlaget er utrolig komfortabelt. Jeg sovner raskt og sover godt. Tintin koser seg i jervehiet.

Bilder fra dag 1:


Dag 2 – Syvretjønni til Viuvatn
Vi våkner til flott turvær i åttetiden. Det vil si, jeg og Øyvind våkner da. Tor-Erik har nok vært oppe et par timer allerede. Vi tar en rolig morgen med kaffe og frokost. Hverdagsstresset begynner å forlate kroppen og vi bruker god tid på å bryte leir. I 10-tida er vi klare for neste etappe som planlegges i retning Lågaros. Etter snaue fem kilometer går vi innom Mårbu for en liten prat om værmelding og føre. Værmeldingen har holdt seg og det er varslet en del regn dagen etter. Vi får også greie på at det er folk ute for å legge ut bru over neste elv. Forhåpentlig er de ferdige innen vi kommer. Hvis ikke blir det omvei og vading til livet. Jeg benytter sjansen til å ordne litt på føttene. Jeg bommet litt i går med for løse sokker og for løst snørte støvler så den ene hælen har fått litt juling. Plastrer godt opp og satser på å holde det i sjakk. Vi forlater Mårbu og går videre i retning Lågaros. Terrenget er stort sett lettgått og vakkert. Vi ankommer elva og ser at brua er lagt ut. Tørrskodde og fornøyde rusler vi over.

Etter noen kilometer kommer vi til en flott bekk der det passer fint å ta lunsjen. Mat ordnes og føtter sjekkes igjen. Vi pakker sammen og går videre. Terrenget endrer seg litt og det stiger nå jevnt og trutt. Vi møter etterhvert på et par som kommer fra Lågaros. Det første de spør om er om brua er lagt ut. De blir strålende fornøyde når de får nyheten om at de slipper å vade til livet. Vi treffer ikke mange mennesker hver dag, men de man treffer er alltid blide og hyggelige og det er ålreit å kunne utveksle litt informasjon om føre og veivalg.

Etter en dagsetappe på litt over 19 kilometer sier vi oss fornøyde i det vi går langs Viuvatn. Fint, passe stort vann med fine campmuligheter. Teltet opp, mat til bikkja og så ble det avslapning i sola til den gikk ned. Jeg våkner i to tiden på natta og hører det regner godt. En del vind er det også. Deilig å ligge tørt og godt i teltet når uværet herjer utenfor. Jeg sovner raskt igjen og sover godt til morgenen.

Bilder fra dag 2:


Dag 3 – Viuvatn til Lågaros

Vi våkner forholdsvis tidlig på morgenen og alle er enige om å ligge litt på været. Det blåser godt og regnet pisker. Vi har ikke dårlig tid og ser ingen grunn til å bli våte og kalde. Klokka blir to på ettermiddagen før vi kommer oss avgårde. Det regner og blåser fortsatt, men det roer seg gradvis utover dagen. Uansett er ikke været særlig trivelig. Vi fryser så fort vi stopper opp og vi nøyer oss med å gå til Lågaros denne dagen. Når vi nærmer oss kommer en ivrig hyttevokter som lurer på om vi ønsker å overnatte på hytta. Vi forteller at vi satser på telt og hyttevokter meddeler at hytta uansett er full. Like greit. Teltet er topp, uansett vær, så fort det er kommet opp. Vi rusler litt forbi Lågaros og finner oss en OK teltplass. Det er kaldt og vi fryser, så teltet kommer opp i ekspressfart. Ihvertfall mitt og Tor-Erik sitt. Øyvind blir ikke helt fornøyd med teltplassen, men får det etterhvert opp. Øyvind er egentlig ikke helt fornøyd med sitt nyinnkjøpte Helsport Ringstind Superlight. Han syntes det er for lite og litt for «slapt» i vinden. Jeg har full forståelse, min allergi for tunelltelt tatt i betraktning. Tor-Erik er imidlertid veldig fornøyd med sitt Ringstind Superlight. Det beviser bare at meninger og opplevelsen av slikt utstyr er høyst individuelt. Alle trekker raskt inn for middag og for å få igjen varmen i soveposen. Tintin syntes synd på seg selv og legger seg rett ned i jervehiet. Det ble bare drøye 10 kilometer i dag.

Jeg koser meg i teltet, spiser og studerer litt på kartet for siste etappe ned mot Mogen. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå fra Mogen og over til Kalhovd igjen, men ser våre egne begrensninger og velger å legge opp til at Mogen blir siste stopp til fots. Tor-Erik har fått en betennelse i leggen og beinet er ikke særlig godt å gå på. Jeg er forsåvidt i OK forfatning, men føttene er ømme etter tabben på dag 1. Mogen etter en total distanse på 65 kilometer virker fornuftig. Øyvind er i desidert best form av oss og kunne uten problem gått tilbake til Kalhovd. Jeg skulle også klart det greit, men det hadde tatt litt mer tid enn vi hadde sat av til turen.

Dag 4 – Lågaros til Mogen

Planen er å ta Fjellvåken fra Mogen til Skinnarbu 14:45. Vi må derfor komme oss avgårde i god tid fra morgenen. Jeg sover godt som jeg pleier og blir først vekket av Tor-Erik i åttetida. Vi har cirka 20 kilometer til Mogen og burde egentlig gått allerede for å være på den sikre siden. Litt over ni kommer vi oss i gang. Øyvind er utålmodig og begynner å gå. Problemet er bare at retningen ikke blir sjekket. Øyvind begynner å gå på røde T-er og tenker ikke noe over det. Tor-Erik og jeg henger oss på etterhvert som vi blir klare. Jeg stusser heldigvis ganske raskt og sier at jeg tror vi går vestover, ikke sørover som vi skal. En kjapp sjekk på kartet avslører at vi er på villspor. Vi snur og går på kompasskurs mot Gjuvsjå. Det koster oss 2.5 kilometer ekstra. Ingen sure mine av den grunn. Det dårlige været fra i går henger igjen litt, men vi trasker på videre og skydekket blir gradvis lettere. I dag føler jeg meg veldig bra og har masse overskudd. Kommer nok av at vi bare gikk 10 kilometer i går. Terrenget er først ganske greit. Litt steinete, men forholdsvis lettgått. Etterhvert blir det imidlertid våtere og våtere. Vi kommer inn i et skikkelig myrete og vått parti og det suger krefter ut av beina. Når vi etterhvert kommer oss til Gjuvsjåen blir det lettere og vi begynner snart å se nedover dalen mot Mogen. Vinden avtar og terrenget er nydelig. På noen få kilometer går vi fra forblåst høyfjellsterreng og kommer ned mot tregrensa med trivelig småbjørk, høyere temperatur, mindre vind og terrenget går på svaberg et godt stykke. Nærmere Mogen kommer vi inn i spredt småbjørkskog og fin sti. Det merkes at dette er «dagsturterreng». Her er det til og med klopper over myrene.

Cirka en halvtime før Fjellvåken har avgang kommer vi ned til turisthytta og møter på en hyggelig kar som lurer på om han skal kjøre ned sekkene den siste kilometern. Vi takker glatt ja og får en deilig sekkfri kilometer. Litt venting og så er det på båten. Beina er møre og det var perfekt med en båttur nå. Etter en liten halvtime trekker vi ned i «salongen» og ser det står «Øl» på menyen. Fristelsen blir for stor og vi kjøper hver vår halvliter. Aldri noensinne har en halvliter smakt så godt! Selv ikke den som ble bært med i sekken til første kvelden var i nærheten.

Vel fremme på Skinnarbu får vi tak i en Taxi fra Rjukan Taxi som velvillig kjører oss tilbake til bilen på Kalhovd. Utrolig trivelig sjåfør og god service! Eventyret er over for denne gang. Litt deilig, litt vemodig. Det er definitivt ikke siste høyfjellsturen. Det meste klaffet, både med mat og bekledning. Sett i ettertid var det lite unødvendig i sekken, med unntak av litt mye mat. I tillegg kommer nok Tor-Erik til å huske mellomlagsplagg neste gang.

Det ble totalt i underkant av 65 kilometer i svært varierende terreng og vær. Neste gang legger vi nok på en dag og får enda bedre tid til å fiske og leve det gode liv i camp.

Kart

Bilder fra dag 4:

Spørsmål eller kommentarer til innlegget?