Turrapport – 4 dager på Hardangervidda 2-5 Juli

Årets første barmarkstur på høyfjellet sto for døren og etter en del vurdering falt valget på østvidda med utgangspunkt Tuva. Hadde egentlig ønsket meg å gå fra Haukeliseter og litt nordøstover, men her ligger snøen lenger enn på østvidda. Værmeldinga var ikke helt topp, men om man skal følge den kommer man seg aldri på tur. På vei oppover Numedalen lørdag morgen er været litt vekslende, med en regnbyge her og der. Vi ankommer Tuva i oppholdsvær, men regntunge skyer lurer på alle kanter.

Skilt ved Tuva - Vi går i retning Hein
Skilt ved Tuva – Vi går i retning Hein

Vi går ikke så lenge før regnbukse må på. Det kommer stadige byger, men heldigvis ikke så mye vind, så det går egentlig helt greit. På forhånd har jeg sett meg ut noen småvann på kartet, et par kilometer nordøst fra «motorveien» inn til Hein. Det er alltid spennende å se om forarbeidet med kartet innfrir. Ved skaret, øst av Store Grønenuten tar vi av fra t-merket sti og tar oss rundt Grasnuten og Syningen  før vi rusler ned mot Bleiketjønnan. På forhånd har jeg sett på flyfoto og det kunne se ut som det var et par fine hauger med tørr, myk mose mellom vannene. Dette stemte på en prikk og i silregn finner vi raskt et par fine teltplasser. Min far har gått uten regnbukse og blir raskt kald når vi stopper opp. Jeg setter opp telt og vi kommer oss inn. Av med våte klær og på med tørt. Etter en kort stund i teltet setter jeg også opp mitt telt og vi er vel etablert!

Leir ved Bleiketjønna
Leir ved Bleiketjønna

Regnbygene kommer og går så det frister lite å fiske særlig aktivt. Jeg klargjør bare en stang med mark og dupp og kaster ut. Ettermiddagen går med til spising og sløving i teltet under de mange regnbygene. Deilig det også! På kvelden tar vi en liten tur på noen småhøyder i området.

Fiske ved Bleiketjønna
Fiske ved Bleiketjønna

Søndag fortsetter som lørdagen begynte. Det kommer stadige regnbyger og fisken virker uinteressert i marken vi har å tilby. Det blir en sløv dag med mye slumring i teltet. Jeg er glad for at jeg tok med den kombinerte radioen / Bluetooth-høyttaleren. Trivelig med litt musikk i teltet blant de hyppige bygene. Litt godsaker fra sekken gjør teltlivet helt OK og også denne kvelden går vi en lite runde i området. Værmeldingen for mandag ser litt bedre ut og vi planlegger en lenger fisketur til de omkringliggende vannene.

Utsikt - Litt lettere vær på kvelden
Utsikt – Litt lettere vær på kvelden

På mandagen er været bedre og bygene færre. Vi starter dagen på perfekt vis med kaffe, egg og bacon. Det er nesten vindstille og jeg husker igjen hvorfor jeg drar på tur. Det er slike øyeblikk som gjør det verdt å slite i dårlig vær! Vi tar oss god tid med frokost og planlegger dagens fiske. Litt utpå formiddagen tar vi med oss fiskestengene og rusler over til neste vann, som ser veldig lovende ut. Ikke store vannet, men litt dypere enn tjønna vi ligger ved. Jeg fisker meg rundt hele vannet, prøver alle mulige sluker og spinnere uten resultat. Etter cirka tre timer går jeg lei og vi tar heller en liten tur opp til nærmeste «topp». Her får vi flott utsikt over Nedre Hein og vassdraget oppover.
Tilbake i leiren utpå ettermiddagen blir det den sedvanlige Mountain-House middagen og en liten slurk Whisky.

Litt utpå kvelden blir vi enige om at vi må prøve oss på en av de litt «større» toppene i området. Vi peker oss ut Syningen, 1327 moh, og setter i vei. I luftlinje er det bare en kilometer fra leiren. Vi går imidlertid i en god bue sørøst for å gå i mest mulig tørt terreng. Det blir drøye to kilometer til toppen, unnagjort på 25 minutter med forholdsvis friskt tempo. Utsikten fra toppen er veldig bra og vi ser langt innover vidda.

Utsikt fra Syningen
Utsikt fra Syningen

Det blir en riktig så fin kveld med godt vær og jeg kan faktisk sitte ute å nyte solnedgangen denne kvelden.

Solnedgang, Hardangervidda
Solnedgang, Hardangervidda

Tirsdag er dessverre hjemreisedag og vi tar en rask frokost før vi bryter leir. Været er igjen litt ustabilt, men vi får alt i sekken uten at det begynner å regne. Regnbuksa legges lett tilgjengelig og vi gir oss i vei mot Tuva. Tempoet er forholdsvis høyt med lett sekk så på under tre timer er vi tilbake ved bilen.
Tross mye vær var det en fin tur og vi så ikke et menneske utenfor t-stien. Helt topp, selv om en ørret eller to hadde gjort susen 😉

Flere bilder fra turen:

Spørsmål eller kommentarer til innlegget?